ccmag.net

enda en finans bloggen

Category: Finansiering

Kan man få flere forbrukslån samtidig?

For de aller fleste av oss vil en halv million kroner være nok til å kjøpe det vi trenger eller har lyst på. Beleilig nok er også 500,000 norske kroner den maksimale lånesummen som tilbys av norske forbrukerbanker til nordmenn som søker forbrukslån. Allikevel er det ikke slik at man automatisk er berettiget til å motta en halv million norske kroner til tross for at man består minstekravene for å få et usikret lån. Snarere tvert imot. Det er faktisk veldig mange nordmenn som ikke blir stemplet som gode nok til å få den lånesummen de faktisk søker om. Da er det mange som stiller seg spørsmålet: kan jeg motta forbrukslån fra flere banker samtidig?

Svaret er: ja, det er mulig. Du kan per dags dato ta opp flere forbrukslån samtidig uten at bankene har mulighet for å sjekke dette.  I Norge har vi faktisk et svært strengt forhold til personvern, noe som har hindret opprettelsen av et gjeldsregister hvor blant annet kredittkort- og forbrukslångjeld oppnevnes. Både Danmark og Sverige har innført slike registre for å forhindre gjeldsslaver, men  Norge ligger fortsatt bak i denne sammenhengen.

Mangelen på statlig kontroll lemper dermed ekstra mye ansvar over på deg som forbruker. Det at du kan ta opp høyere lån enn det en enkelt bank akter å gi deg fører nemlig til at du selv blir nødt til å vurdere hvor mye forbrukslån du ønsker å få innvilget. Ofte er kravene hos de forskjellige bankene så like at du nok vil kunne få mer enn ett tilbud dersom noen norske banker mener at du kvalifiserer til et lån uten sikkerhet.

Men er det lurt?

Denne artikkelen har så langt avdekket hva som er mulig å oppnå når man søker forbrukslån i Norge. En annen side av saken vil være vurderingen om hvorvidt det er en god eller dårlig idé å få innvilget usikrede lån hos flere banker samtidig. På generelt grunnlag kan man si at ærlighet varer lengst. Bankene er nok ytterst interessert i informasjonen om hvorvidt du planlegger å motta lån fra konkurrerende banker samtidig som du får deres lån utbetalt. Det er svært dristig og illojalt å skjule denne informasjonen fra banker som har sagt seg villig til å la deg opprette et kundeforhold til dem.

Du forstår nok situasjonen bedre hvis du setter deg inn i hvordan banken tenker når de vurderer din lånesøknad. Først går de igjennom personopplysningene dine og finner ut hvorvidt du er skikket til å motta et forbrukslån eller ikke. Deretter går de igjennom inntekten din for å finne ut hvor mye penger du kan være i stand til å betale tilbake innenfor en rimelig tidsperiode. Dette er det grunnlaget du mottar lånetilbudet på. Banken tar nemlig ikke høyde for en X-faktor (som i dette tilfellet vil være et annet skjult forbrukslån i en annen bank) når de beregner den effektive renten eller gir deg en anbefalt nedbetalingsperiode.

VG og Dagbladet tester praksisen

Dagbladet var den første avisen som virkelig testet ut hvor lett det var å få innvilget forbrukslån og kredittkort fra flere banker samtidig. Den unge studenten Mathilde (med 175,000 i inntekt og uten betalingsanmerkninger) søke forbrukslån hos til sammen 23 ulike banker. Kun ett av dem ble godkjent – med en maksimal lånesum på 12,000 kroner. Testen viste at bankene i Norge hadde blitt strengere til å vurdere hvem som var skikket til å få forbrukslån.

E24, en økonomiavis tilhørende Schibsted-konsernet, prøvde på samme eksperiment i desember 2016. Resultatet var forholdsvis alarmerende: en ung journalist kunne, uten sikkerhet i bolig og med 400,000 kroner i studielån, få innvilget samlet sett to millioner norske kroner fra ulike norske forbrukerbanker. Hvis man kjenner systemet kommer ikke dette som noen nyhet. Allikevel blir mange nødt til å erkjenne at de ikke klarer å si nei til tilbud om forbrukslån fra banker som driver med forholdsvis aggressiv markedsføring, noe som gjør at mange ender opp i gjeldsspiralen med høye rentekostnader og lav inntekt.

For å unngå at man ender opp i økonomiske problemer vil det nok være tryggest å kun holde seg til ett forbrukslån om gangen. Det er ingen grunn til å ikke søke hos flere banker for å innhente ulike tilbud i følge nettsiden Billigeforbrukslån.no/lan-pa-dagen/, men det å håndtere flere ulike lån samtidig er det få av oss som klarer.

Kombinasjonsfond

Ønsker du å begynne å spare i fond? Det er slettes ingen dårlig idé, og spesielt i disse dager når bankrentene er skremmende lave, så vil det å investere i et fond for fremtiden være en god idé. Men ettersom det er en viss risiko forbundet med å spare i fond – selv om den er liten – så kan et kombinasjonsfond være et meget godt alternativ for den «nervøse sparer». Et slikt fond kombinerer nemlig sparing i aksjefond og rentepapirer, med banksparing på den tradisjonelle måten. Det beste av to verdener, altså!

Hva er et kombinasjonsfond?

Som vi nevner innledningsvis, så er et kombinasjonsfond en av de fondtypene med lavest risiko. Dette fordi innskuddene du gjør i fondet fordeles 50/50 mellom investeringer i aksjer og rentepapirer, mens den øvrige andelen går inn på en vanlig sparekonto med bankens beste rente. Sistnevnte andel av fondet har naturligvis ingen risiko, og selv om man alltid må regne en viss risiko for å tape innskuddet sitt når man sparer i fond, så er den forholdsvis liten i et kombinasjonsfond.

Det som skjer i «aksjedelen» av fondet er at en forvalter – enklere forklart en ekspert på aksjer – bruker pengene som er investert i fondet til å kjøpe aksjer. Det handles i ulike markeder, bransjer og land, slik at man fordeler risikoen. Alle investeringene gjøres i ulike aksjefond og rentebærende papirer, og det er en fin måte for deg som er ny til fondsparing å begynne på.

Hvordan spare i kombinasjonsfond?

Som med alle andre typer sparing i fond, så er et kombinasjonsfond en investering for fremtiden. Og siden renten på «bankkonto»-delen er nokså lav, så vil vi nok anbefale et perspektiv på minst 10 år før man begynner å snakke om noe særlig avkastning. Et godt tips kan være å gjøre et større innskudd til å starte med, slik at ballen begynner å rulle umiddelbart, før man deretter har et fast månedlig trekk på lønna. Da vil fondet ditt vokse og vokse, og etter x antall år vil du forhåpentligvis kunne hente ut en brukbar avkastning.

Et annet godt tips er at man aldri sparer i fond før man har fylt om BSU-kontoen, dersom man er under 34 år og har mulighet til dette. Dette fordi man her får ekstremt gode renter, samtidig som skattevilkårene og andre betingelser for disse kontoene er uslåelige i forhold til de fleste fondtyper med lav risiko.

Hvordan komme i gang med fondsparing

De fleste norske sparebanker lar deg komme i gang med sparingen gjennom nettbanken eller mobilbanken. Det er ingen store kostnader forbundet med kombinasjonsfond, og inngangsbilletten er lav i de fleste fondene. Husk bare at det er en viss risiko her, som vi alltid må minne våre lesere på, og det finnes ingen «klagerett» dersom du skulle miste deler av sparepengene dine på grunn av svingninger i markedet. En slik type fondsparing er uansett ikke noe man følger med på dag for dag – her snakker vi altså om et perspektiv på flere år før man eventuelt ser store forandringer.

ccmag.net © 2017